Fysiske forhold og sikkerhet

🔹 Formål

Dokumentere stedstilpassede risikoforhold og tiltak knyttet til fysisk arbeidsmiljø, dyrehåndtering og maskinbruk. Kapittelet skal støtte trygg drift og forebygge uønskede hendelser for både mennesker og dyr.

🔹 Grunnlag

• Arbeidsmiljøloven § 4-4 (fysisk arbeidsmiljø)

• Internkontrollforskriften § 5 (risikovurdering og tiltak)

• Forskrift om bruk av arbeidsutstyr

• Dyrevelferdsloven §§ 24–26

Dokumentasjon og oppfølging

Internt

Gjerding av bane og luftegårder

Begge utebaner er gjerdet inn med tregjerde. Begge utebaner har 2 inn/utganger. 

Paddockene er av ulik størrelse. Alle får strømforsyning fra 1 gjeter som kobles til strøm kontakt i sponbua. Det går en ståltråd fra gjeter som forsyner gjerdene med strøm. Strømtrådene vi bruker i luftegårdene er ofte hvit nylontråd som inneholder metalltråder som er strømførende. Det finnes mange typer tråd, men det er viktig å undersøke hvor mye strøm den faktisk leder og at dette egner seg til hest. Nylontråd som knytes kan føre til brudd i strømførende tråder og vil kunne føre til tap av omkring 1000V pr.knute! Strømtrådene må ikke berøre treverk, så gode isolatorer er avgjørende. En gammel strømtråd bør skiftes ut, ikke knyttes opp/skjøtes. Stallmester går over alle gjerder på sommerhalvåret og vil fortløpende skifte ut deler ved behov, for eiers regning. Om hesteeier selv ønsker å gjøre noe med gjerdet i sin paddock og er usikker, skal eier kontakte stallmester for råd og veiledning. 

Noen gjerder er lavere enn andre, og hester som blir tilstrekkelig skremte kan hoppe over i gitte tilfeller. Det er også mulig for en hest å løpe gjennom gjerdet. Ingen gjerder er under 110 cm. 

Gjerdestolper må dekkes med plastrør i tilfeller hvor hesten gnager på treverket. Gnaging fører til dårligere gjerde som igjen kan medføre at paddocken lettere går i stykker ( sikkerhet). Skruer, spiker og andre skarpe gjenstander må ikke stikke ut slik at hesten kan komme til skade. Den nederste strømtråden skal være såpass over bakken at normalt snøfall ikke går over tråden. Strømtråd må være <4,0 Ohm.

Alle hester har egen paddock pga smittevern. Denne skal møkkes rent min. 1 gang pr uke så lenge det er mulig i forhold til frost/snø.

På sommeren er det viktig å påse at gress ikke vokser opp i nederste tråd. Ansatte ved BHSK Drift benytter kantklipper til å rydde ved gjerdene. Verneutstyr som støvler med vernetå, briller og øreklokker benyttes. Opplæring kreves for å håndtere kantklipper. 

Sommer 2024 ble det etablert 18 nye paddocker mot jordet. Det er fortsatt 12 «gamle» som bør renoveres.

Alle gjerder krever mye vedlikehold. Det er plank som råtner og det er ofte vanskelig å få gamle skurer og spiser ut av treet. Sprekker og fukt fører til dårlig kvalitet. Svært mye ugress gror opp og forstyrrer strøm i paddocker og fører til at det gror igjen.

Til § 16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer. Utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet mosjon, også i høyt tempo. Luftegårder bør være minst 10m x 30m. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.  Underlaget må være egnet for hester uten for mye stein og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget. Gjerdene må være godt synlige for hestene og av solide materialer eller strømførende

 Underlag i luftegård

Subbus, grus og jord. Kan bli sølete ved regn. Etter mye regn kan søle forårsake mugg på hestene. Ben bør spyles av og evt begrense utegang en periode. Sand/subbus kan kjøres på når været tillater det. Det er tidligere benyttet subbus 0,16 – 0,20

Paddocker har ulik mengde grus da hver enkelt hesteeier har på eget initiativ kjørt på ekstra toppdekke. Noen paddocker har såpass tynt toppdekke at duken er eksponert enkelte steder.  De paddockene på nederste rad mot jordet har tilsig og er derfor bløtere enn øvrige. 

På sommeren er det behov for gressklipping, og på vinteren snømåking. 

Hvis det er lys som er gått, skiftes dette så fremt det lar seg gjøre. Det er viktig at det er tilstrekkelig utelys etter hvert som kveldene blir tidligere mørke da hestene er lettskremte dyr. Høst 2025 settes det opp bedre utelys mot paddocker som har timer. 

Alle oppståtte skader, mangler eller feil blir rapportert inn fortløpende via internkontroll. 

Håndtering av ting/rot som står i veien

En del avfall, som gammelt/brukt materiale, blir liggende bak sponbua eller mellom sponbua og tørkebua. Det er en del redskaper og noe avfall som er lagret på parkering like ved innkjøringen. Horver, traktorredskaper o.l har ingen bestemt plass og blir lett stående i veien.  

Lagring av materialer bør skje innendørs. I tilfelle løs hest kan den skade seg på alt som ligger lagret her og der. 

 Skilting og informasjon

Nødutganger er ikke merket, men det henger opp oversikt over rømningsveier. 

Oversiktskart kunne vært benyttet på området, spesielt med tanke på besøkende. På sommerhalvåret er det jevnlig turister som kjører gjennom tunet i den tro om at de er på anleggsveien ned mot bratsberg. Det medfører økt risiko med trafikk her. 

Gjestestall er beskjedent merket, skiltet burde vært større. 

Mye info henger i storestall ved tavle. Det er mange lister og lapper og kan oppleves som noe uoversiktlig. 

Parkering og framkommelighet utrykningsbiler

Parkering skal skje på gårdsplassen. Parkering av hengere og lastebiler er kun på merket plass. Det skal til enhver tid være fri passasje for evt utrykningsbiler helt fram til hovedinngangen på stallen.

Unntak fra parkeringsregel er veterinær, skoer, vareleveranser, de kan parkere nærmere stallens hovedinngang.

Egen Parkeringsplass for heste-hengere på merket plass. 

Parkering ved arrangementer er skjermet for hest og rytter. 

Det er ingen egen parkering for sykkel

Trafikkmessige forhold for å komme til rideveier

Ha alltid refleks på både hest og rytter ved kryssing av veien etter mørkets frambrudd. Se deg godt til høyre og venstre før du krysser.

Overhold bestemmelsene til grunneiere og ri ikke på åkre/jorder. Du kan benytte skogsløypa/feltrittsløypa ved senteret. Vær oppmerksom på datoer for jakt. Området har stor populasjon av elg. Terrengløypa kan være svært glatt ved fuktig mark, da området er mye leiregrunn. 

Vi gjør oppmerksom på at det er forbudt å leie hest på tur uten hodelag og langt leietau/longeline. Vi anmoder mot barbak ridning på tur og henviser til en lukket arena (innendørs) da det vil begrense mulig skadeomfang om man er uheldig å falle av. Longering skal også foregå med hodelag, ikke grime.

 Gangveier og strøing 

Snø brøytes med ATV og traktor av stallmester/ansatte. Ved store snøfall vil det ikke være topp brøytet til enhver tid da det er svært tidkrevende, og det er ikke rom i budsjettet for å lønne folk tilsvarende. 

Noen steder er det umulig å komme til med maskiner og må håndmåkes. Vi ser på løsninger med snøfreser. 

Strøing : det leies inn en kar som strør på dager det er veldig glatt. Det anbefales bruk av brodder for både mennesker og hest. Hesteeier er ansvarlig for at sin hest er skodd tilpasset føret og velger på egen risiko om hesten skal ut i paddock eller ei. 

Nedgang kjellerstall kan bli glatt på vinter, anbefaler inngang på kortsiden.  Dette også fordi det ikke eksisterer noen rassikring av inngang på langsiden av kjellerstall. 

Skadedyr/insekter

Hestene skal skjermes for sterk sol og insekter på varme dager. Bruk fluedekken/spray. Sørg alltid for vann i paddockene på sommers tid og/eller begrens tiden hestene blir stående eksponert for varmen. Det er lite/ingen skygge i luftegårdene, og de fleste beiter har heller ikke skygge for solen. Det er ofte en del «klegg» på beitene som kan bli irritable for hestene. 

Gårdeier har ansvar for kontroll av rotte-/mus-feller. Rapporter til styret eller daglig leder om du observerer skadedyr og hvor du har sett dem. Alle oppstallører skal oppbevare sitt fôr i lukkede containere, det er ikke tillatt å oppbevare fôr i poser, da skadedyr lett kan brødfø seg av dette. 

Ridebane og hall underlag

Bunn i store ridehall ble byttet ut 2023/2024, bestående av sand og industriflis. Den nylagte bunnen støver ikke. På øvrige bunner er underlaget bestående av sand med iblandet filt. Dette gir et stabilt underlag med svikt. Når det blir tørt kan det støve mye og irritere luftveiene. Dette er finstøv som ikke er bra å innånde. Vi vanner derfor bunnene så godt det lar seg gjøre, og salter etter behov på vinter. Bunnen i lille ridehall bærer preg av å være utslitt.

I store ridehall eksisterer det et dryppvanningssystem med dyser i 5 rekker hengende fra taket. Det kan styres via en app (stallmester har ansvar for dette). Imidlertid vanner dette ujevnt pga lavt vanntrykk inn til anlegget. Dette resulterer i en ikke homogen bunn med variabel svikt. Ved minusgrader må vanningsanlegget skrus av og hver vinter faller dyser ned pga frosten. Anlegget er svært utsatt for lekkasjer. I lille ridehall benyttes en Gardena vannspreder. Denne må flyttes på jevnlig, hvis den glemmes vil det medføre svært sørpete og dårlig bunn. Det er ofte lekkasje i slange eller kobling som gjør at vanningen ikke blir bra. Utendørs eksisterer det ikke vanningsanlegg, selv om det er klargjort for dette. Her benyttes vannvogn og traktor. Denne typen vanning er ikke å anbefale da det er så å si umulig å styre vannmengden som kommer. 

Bunnen pakker seg der det gås mest, spesielt på sporet. Bunnen vil derfor ikke være homogen etter mye bruk. Bunnene blir kjørt over hver ukedag for å etterstrebe en mest mulig homogen bunn for hestene å trene på.
Forskning viser nær sammenheng mellom haltheter og bunn, - det er derfor en av våre topp prioriteter å bedre bunnene på samtlige baner. Pga at dette er svært krevende økonomisk må vi ta dette i etapper. 

Alle ridebunner skal være fri for møkk, da dette ødelegger bunnen. Alle må plukke etter seg. Trillebårene/henger må tømmes når full. De tømmes i møkka-container. Stallmester er ansvarlig for dette i ukedagene. I helgene må alle brukere ta sin andel, men det er de som har fôringsuke som er ansvarlige.

Bunnene kjøres over alle hverdager slik at de er egnet for trening av hest. Her benyttes ATV med slådd eller traktor. De fleste dager anvendes traktor da denne gir et bedre resultat. 

Renhold og vedlikehold av baner og ridehaller tas både av ansatte, gårdeier, klubb og dens medlemmer. Ukentlig blir inngangsparti, toaletter og tribuner rengjort av ansatte. Søppel og pant tas av ansatte. Før stevner/arrangementer vil kubbens medlemmer utføre dugnad for klargjøring. Enkelt vedlikehold utføres av ansatte og på dugnad, men er det mer avanserte ting som f,eks elektrisk anlegg vil fagfolk kobles inn.